Støre i støttetrøbbel

Utenriksdepartementet har bevilget seks millioner kroner til en stiftelse hvor en venn av Jonas Gahr Støre, Felix Henry Tschudi, er styreleder, skriver Dagbladet. Støre fikk ikke vurdert sin habilitet og det skjedde ingen utlysing av prosjektmidler til formålet før støtten ble delt ut.

Tschudi eier Tschudi Shipping Company AS og skal i følge Kapital være god for 1,25 millarder kroner. Han er initiativtaker til stiftelsen «Senter for nordområdelogistikk» som har fått en støtte på seks millioner kroner fra UD. Tschudi selv har gått inn med seks millioner. Dette er altså en stiftelse som «eier seg selv». Det er nok et stykke fram til Tschudi vil kunne hente noen gevinst av investeringen, hvis det i det hele tatt kommer til å skje.

Nordområdene har vært et av Støres satsingsområder. For at dette skal bli noe av, er han avhengig av slike som Tschudi som ser muligheter og vil engasjere seg ved å bruke tid og penger. Så langt er alt vel og bra.

Venner

Problemet er at Tschudi og Støre er venner. De har kjent hverandre fra de gikk på skole sammen og har holdt kontakten siden den tid. Tschudi og kona var blant gjestene da Støre feiret 50 år for fire år siden.  Det var relativt folksomt da Støre inviterte til fest, så Tschudi kan ikke regnes blant få uvalgte.

For å være på den helt sikre siden burde Støre bedt Justisdepartementet vurdere hans habilitet. De ville nok konkludert med at Støre ikke var inhabil. Det gjorde de samme år da en annen venn av Støre, Morten Wetland, søkte stillingen som FN-ambassadør. Justisdepartementet konkluderte med at Støre ikke var inhabil. Derfor utnevnte han Wetland med den begrunnelse at han var best kvalifisert. Han fikk kraftig kritikk av Siv Jensen for å ha gitt jobben til en venn. Hun mente han burde erklært seg inhabil selv om han formelt ikke var det.

Det er mulig Støre tenkte at det får da være grenser for hvor mange av vennene sine han skal be Justisdepartementet vurdere. I alle fall ble ikke Tschudi vurdert. Det kan også være at Støre ikke har sett noe vesentlig habilitetsproblematikk knyttet til at Tschudi var styreleder. Her er det ikke snakk om å få personlige fordeler som en ansettelse er. Tschudi hadde jo lagt seks millioner på bordet for å bidra til å realisere noe som Støre var spesielt opptatt av.

Det andre problemet er at det ikke har vært noen offentlig utlysning av disse midlene. I følge Stortingets kontroll – og konstitusjonskomité skal det ikke deles ut midler uten utlysning. Slik hevder de statens bevilgningsreglement er å forstå. Det er jo dette regelverket  Audun Lysbakken  har innrømmet at han brøt.

I følge politisk redaktør Marie Simonsen er den saken de nå avslører «vondere» for regjeringen enn Audun Lysbakkens gjøren og laden som statsråd. Jens Stoltenberg ga jo offentlig en korreks til Lysbakken for å ha brutt reglene. Nå spørs det om han kommer unna med å refse sin gode venn Jonas for regelbrudd eller så må han forsøke å forklare at de 154 000 Lysbakken ga til jenteforsvar i SVs regi er verre enn å gi seks millioner til en stiftelse der ens venn er styreleder.  I så fall gir han seg i kast med forvaltningsjus på høyt plan.

Jonas Gahr Støre finner ikke grunn til å beklage noe som helst. Det et forståelig. Det er ganske opplagt at Støre ikke var inhabil og at han ga støtte til et prosjekt som var midt i blinken i forhold til Støres politiske prioriteringer.

En formalist vil mene at Støre burde ha fått sin habilitet vurdert. Det er mulig Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener det samme. Da er vi kommet dit at en statsråd ikke skal bruke eget skjønn når det gjelder habilitet. Hovedregelen er vitterlig at en ikke er inhabil ved normalt vennskap.

Spørsmålet er om det er sant, slik diverse jurister, Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ser ut til å mene, at det ikke skal dels ut støtte uten  offentlig utlysning eller at en har sikret seg konkurranse. Slik bør reglene være. Statsråder må kunne dele ut støtte uten å gå veien om utlysning. Reglene for hva slags støtte som skal lyses ut, bør presiseres.

Slik har de i alle fall alltid gjort det i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Siden Lysbakken gikk av har vi fått eksempler på regelbrudd både i UD, Kunnskapsdepartementet og Forskningsdepartementet. Etter at alle departementene har rapportert til Stortinget, spørs det om det vil være noen «rene» departementer igjen.