Leder mars 1, 2019
blur-book-books

Selvpublisering av bøker har blitt møtt med skepsis og en mistanke om amatørmessig kvalitet. Men det er ting som tyder på at denne holdningen er i ferd med å snu. 40 % av e-bokinntektene på Amazon.com utbetales til selvpubliserte forfattere, ifølge Author Earnings Report.

Som markedsføreren Ryan Holiday sier: Det store skillet i dagens publiseringsbransje går ikke mellom tradisjonell publisering og selvpublisering, men mellom profesjonell og uprofesjonell publisering. Hvis boka oppleves bra for leseren, spiller det ingen rolle hvilket forlag som har gitt den ut.

Kanskje er det sånn at jo bedre forfatter du er, jo mer lønnsomt er det å ta kontroll over publiseringsprosessen selv? Det er lett å tenke det når man hører historier om forfattere som har blitt headhuntet av forlag, men velger å gå tilbake til selvpublisering igjen.

Forfatteren Polly Courtney gjorde det bra med sine to første selvpubliserte romaner. Så bra at hun ble kontaktet av et forlag som ønsket å gi ut hennes neste bok, forteller forfatteren i et intervju med The Guardian. Men samarbeidet skulle vise seg å bli en skuffelse. Forlaget hadde ikke lest de to første bøkene hennes, og valgte å kategorisere forfatterskapet hennes som chick-lit, noe hun var sterkt imot. Forlaget valgte tittel og cover som gjorde at Courtney skammet seg over boka. Dessuten hadde de ikke noe markedsføringsbudsjett, så promoteringen måtte hun stå for selv. Nå har hun gått tilbake til selvpublisering og sier hun har gjenvunnet kontrollen. Selv om Courtney er indieforfatter, betyr det ikke at hun gjør alt selv. Hun samarbeider både med en redaktør og en designer.

Forlagene tjener selvsagt på å bygge oppunder myten om at selvpubliserte bøker er dårlige. Forfatteren Hugh Howey stilte seg spørsmålet: Hvorfor det er ingen som sier det samme om andre kunstnere? Et band som holder en konsert eller en kunstmaler som har en utstilling – burde de også gå via en filtreringsinstitusjon som forteller dem hvilken kunst de skal utøve og ikke? Selvfølgelig ikke, fordi etterspørselen styres jo av markedet. Det er publikum som avgjør om kunstuttrykket er godt nok eller ikke. Sånn er det også for litteratur.

Har du fått boka refusert trenger det ikke å bety at den er dårlig. Det kan for eksempel skyldes at den ikke er kommersiell nok til at forlaget vil satse tid og penger på den. Boka kan likevel ha sitt marked, hvis den bare når ut leserne. Jeg har tro på at spesielt nisjebøker kan blomstre opp via selvpublisering.

Produktivitetskommisjonen, også kalt Rattsø-utvalget, er kritisk til bokbransjens fastprisavtale. De påpeker at dette litteraturpolitiske virkemiddelet er basert på tillit til at kommersielle virksomheter på altruistisk vis bruker av sitt overskudd til å subsidiere smal litteratur. En slik atferd vil aldri være rasjonell i økonomisk forstand, står det i rapporten. Det er ikke mulig å si om forlagene faktisk tar ansvaret for å utgi ulønnsomme bøker av kunstnerisk verdi. Rapporten sier også at «bokavtalen synes å hemme innovasjonstakten i bransjen, særlig for salg av digitale bøker. Resultatet er lavere salg av e-bøker og at engelske bøker vinner terreng».

En grunn til at selvpublisering ikke har vært så vanlig i Norge hittil, kan være at det koster en god del tusen å få trykket en papirbok, i tillegg til kostnaden ved lagring og frakt. Med e-bøker forsvinner denne barrieren. En e-bok kan du produsere selv med gratis verktøy, og det koster like mye å produsere ett eksemplar som tusen. Distribusjon og lagring via eget nettsted er også gratis, og ikke minst – e-boka blir aldri utsolgt. Dessuten kan du selge e-boka via de samme norske nettbokhandlene som de store forlagene bruker.

Jeg skulle gjerne ha sagt at det er opp til hver enkelt å velge tradisjonell publisering, men 99 % blir refusert, så det er ikke et reelt valg. Noen av disse manusene fortjener nok ikke å se dagens lys, men det blir for lettvint å konkludere med at alle de refuserte er for dårlige til å bli utgitt.

Dette innlegget skriver jeg med all respekt til dem som er så heldige å bli antatt på et etablert forlag. Det er selvfølgelig ingen tvil om at en dyktig redaktør vil gi manuset et løft, og du slipper å tenke på alle detaljene selv. Ofte må forfatteren likevel stå for markedsføringen, fordi forlagene er opptatt av å promotere de som allerede selger godt. Du må også være fornøyd med 15 % royalty og utbetaling en gang i året – og at du ved neste bokhøst blir fortrengt til fordel for nye debutanter.

Jeg ser for meg en framtid hvor det er forfatteren som sitter i førersetet, og «shopper» tjenester alt etter hva hun har bruk for: hvilken redaktør/språkkonsulent hun vil samarbeide med, hvilken grafisk designer hun skal bruke (eventuelt lage coveret selv), og om hun vil benytte et markedsføringsbyrå. Hun bestemmer selv lanseringsdatoen, salgskanalene og hva tittelen og prisen på boka skal være. Alt dette er jo fullt mulig i dag.

Som Richard Paulsen skriver i denne ekspertkommentaren fra 2013: Den største trusselen mot forlagene er ikke Amazon, men selvpublisering.

Norge følger ofte etter USA på flere områder. Hvor lang tid tar det denne gangen?

En variant av denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende under overskriften Indieforfatterne kommer!.

Vil du lære mer om selvpublisering og e-bøker? Gi ut din egen e-bok kommer ut i 2016. Skriv deg på interesselisten, så varsler jeg deg når den er publisert!