Leder mars 3, 2019

Jeg hører det snakkes om at sosiale medier handler om mer enn Facebook og Twitter, men jeg ser ikke at så mange gjør noe med det i praksis. I dette blogginnlegget forteller jeg min mening om det største potensialet for sosiale medier i offentlig sektor og i andre store og mellomstore bedrifter.

ER SOSIALE MEDIER TIL FOR MARKEDSFØRING?

Jeg har inntrykk av at de fleste sosiale medier eksperter snakker om markedsføring. For mange er Facebook og Twitter synonymt med sosiale medier, hvordan bli synlige og hvordan lokke flest mulig til å ”like” oss.

Men kanskje det største potensialet er noe annet. For hva er egentlig styrken til sosiale medier? Jeg tenker at man får tilgang til et enormt nettverk av kompetanse. Gjennom diskusjonsgrupper på LinkedIn, followers og hashtags på Twitter, engasjerte blogginnlegg og kommentarer, samskriving i Wikipedia, får man utvidet sin bevissthet på en ny måte. Informasjon er lett tilgjengelig, og man får raskt svar fra ekspertene.
HVORDAN FINNE SVAR?

Hva om vi så tar dette perspektivet inn i virksomheten. Hvis du lurte på noe for femten år siden, spurte du han på nabokontoret, slo opp i en ringperm, eller tok en telefon. For ti år siden kunne mange søke etter informasjon på internett og lete i et felles filarkiv. De siste fem årene har sosiale medier kommet for fullt, og man har tilgang til mange kompetente personer eksternt (hvis virksomheten ikke har forbudt sosiale medier i arbeidstida da, vel å merke…).

Men, den viktigste kompetansen du vil ha tak i sitter ofte i samme virksomhet. Du vet bare ikke hos hvem. Kanskje har dere ansattesøk på intranettet, men inneholder det muligheten for å finne riktig person til å besvare spørsmålet ditt? Kanskje har det foregått en diskusjon på mail om det emnet, men sto du som mottaker av mailen, og har du tatt vare på den? Kanskje fant du et relevant dokument i filarkivet, men det sto ikke hvem som hadde skrevet det?

FINN PERSONER, IKKE DOKUMENTER

Løsningen, som den oppvakte leser har skjønt, er å ta i bruk sosiale medier internt i virksomheten. I stedet for (eller i tillegg til) å ha et intranett med nyhetssaker og (utdaterte) rutiner, tror jeg dagens kunnskapsarbeider trenger å ha tilgang til personene som sitter med kompetansen de trenger.

Gjennom sosiale medier kan man kringkaste spørsmålet sitt og slippe å føle at man er til bry. De som følger med på det aktuelle temaet er gjerne fageksperter som mer enn gjerne deler av sin kunnskap og erfaring. Ja, sosiale medier kan til og med brukes til å dele taus kunnskap, når man i en uformell tone tar for seg konkrete problemstillinger. Etter hvert kan spørsmål, svar og diskusjoner utgjøre en betydelig erfaringsbank, ja selve virksomhetens kollektive intelligens.

LÆRENDE ORGANISASJONER

Svaret du søkte kom kanskje fra en kollega du ikke ante satt på en slik spisskompetanse. Fordi han/hun var utenfor ditt kjernenettverk ville du ikke ha tenkt på å spørre vedkommende. Folk som før var usynlige, får nå en stemme og en status. Kanskje ledelsen oppdager noen nye talenter?

Ledelse og fagansvarlige kan følge med på diskusjoner som foregår, for å ta organisasjonen på pulsen. Forbedringsforslag de ansatte før aldri nådde fram med, når plutselig helt til topps. Og hvis man har sett potensialet i sosiale medier internt, kan man oppleve at virksomheten når sitt ytterste potensial, å bli en lærende organisasjon, hvor alle søker å kontinuerlig forbedre seg og drar sammen mot et felles mål.

Og hvem vet – kanskje det ikke blir så skummelt å gå ut i sosiale medier eksternt når man først har øvd seg litt internt?

Som David Hablewitz sa det på 140 Characters Conference i mai: ”Sosiale medier handler like mye om markedsføring som TV handler om reklame”.