Leder mars 11, 2019
hand

De siste dagers bekreftelser av at Hydro-saken handler vel så mye om politikk som om juss, gjør den til en bedre valgkampsak for de borgerlige partiene enn det først så ut for.

Avgått styreleder Jan Reinas sa til Dagens Næringsliv tirsdag at rapporten fra advokatfirmaet BA-HR ikke var noe tema i samtalen med næringsminister Dag Terje Andersen, det var derimot sentralstyremøtet i Arbeiderpartiet.

Reinås mistenker Aps venstrefløy, anført av stortingsrepresentant Jan Bøhler for å ha presset næringsministeren til å kaste styrelederen.

Vi vet ikke hva som har skjedd på Aps berømte bakrom, men må nok en gang konstatere at partiet mer enn gjerne bruker viktige norske bedrifter til å drive partipolitikk.

Vi er ikke tilhengere av grådighet, men vi er heller ikke tilhengere av at nokså snevre politiske interesser på denne måten overkjører næringsinteressene.

Vi synes det er trist at Hydro slik blir offer for et handlingsmønster som tjener Arbeiderpartiet mer enn den tjener selskapet.

https://www.ledelse.as/synspunkt/pastor-fikk-tapte-prekener-tilbake/

Også ledere bør vise moderasjon, og sånn sett er ikke beløpene irrelevante her. Og styrene må gjerne vedta regler som begrenser opsjonsutbetalingenes størrelse. Men det er på det rene at regjeringen kjente til avtalene som forelå, og sånn sett ikke hadde grunnlag for å bli overrasket når utbetalingen fant sted.

Det er litt for lett å mistenke at de rød-grønne ville slå politisk mynt på en sak det var lett å vinne fordi også Høyre risikerte å tape støtte om de forsvarte lønnsutbetalinger på flere titalls millioner kroner.

Den kategoriske motstanden mot opsjoner virker imidlertid også merkelig all den tid styrene i stedet kan legge på både grunnlønn og bonuser.

Styrene må selv få vurdere hvilke ordninger de mener tjener bedriftene best. Hvis Aps egentlige agenda er at de vil diktere hvor mye Hydro-styret kan lønne sine ledere, står vi overfor en næringspolitisk dreining som vi ikke tror er tjenlig.

Det er også grunn til å tenke over i hvilken grad Aps venstrefløy får legge tunge føringer på partiets næringspolitikk. I seg selv burde dette ikke komme som noe stort sjokk siden også SV sitter i regjeringen, men vi håper også næringsministerens innsats blir gjenstand for granskning – gjerne i forbindelse med den smått påbegynte valgkampen.

Næringslivslederes eventuelle grådighet er et viktig etisk spørsmål som fortjener å bli drøftet. Men i vår sammenheng er det et langt mindre problem enn politikere som bruker sentrale bedrifter i en partipolitisk kamp. En bumerangeffekt hadde ikke vært oss imot.