Leder desember 21, 2019
hot-air-ballons

Søte frukter, salt vann, suggererende rytmer og kritthvite strender med romerske ruiner. Gull så langt øyet rekker, myke tepper, jeans og turkis chiffong. Mørke menn med åpne armer og dampende tyrkiske bad. Og til alt dette: matretter som smelter på tunga og et yrende natteliv. Vi tok en tur til Side og ble bergtatt av Tyrkia.

Søyler og shopping
Det har vært folk i den tyrkiske fiskelandsbyen Side i over to tusen sju hundre år, så hvorfor vi ikke er kommet oss hit før nå, er en gåte. Maken til fornøyelig paradis skal du lete lenge etter. Den lille byen ligger mellom Alanya og Antalya på Tyrkias middelhavskyst. Her kan du shoppe gull og jeans til du dåner, velge og vrake i badestrender, gå berserk i matfatet, drikke halvlitere med øl til åtte kroner og danse deg inn i mørke, myke favner. Side er en berusende liten by, utskjelt og elsket, men ekte tyrkisk og like fargerik som det mykeste teppe.
Ta en chartertur til Antalya, og sett deg på bussen. Etter en god time ser du de gamle romerske søylene som kjærtegner himmelen og vitner om, her har det vært folk før deg. Ruinfrelste og historisk interesserte turister finner alt et kulturhjerte måtte ønske seg, men de forbanner turistjuggelet som tyter ut av basarbodene. Gull og glitter, franske veske- og skokopier, tepper og kelimer, chiffon og t-skjorter. Butikker og restauranter, barer og diskoteker slåss om plassen langs hovedgata i Side. Den gamle romerske søylegata med det gigantiske og godt bevarte romerske amfiteatret i enden, dannet en gang rammen rundt ilandsettingen av slaver fra sjørøverskip. Byens ulike oppblomstringer og fall gjennom tidene skyldes alt fra slaver via kultur og fisk til turister. Side har vært under gresk, romersk, bysantinsk, arabisk og ottomansk påvirkning før Tyrkias store far, Atatürk, tok hånd om hele herligheten. Det er et historisk område av dimensjoner, og du kan tilbringe hele ferieuken din i ruinhaugen (og i det gamle, romerske badet som nå er museum) uten en gang å ha kommet halvveis i Sides historie. Navnet Side betyr for øvrig granateple og er et symbol for fruktbarhet. Og all vekst og fruktbarhet er det nå turistene som står for. De gamle fiskerne har flyttet ut av byen og overlatt husene sine til teppe- og gullhandlerne. Bymuren fra det andre århundret før Kristus står delvis oppreist fremdeles, men er full av smutthull for turistjuggel og støyende handelsmenn som byr på glohet eplete i håp om å lokke deg inn. Personlig la jeg igjen flere tyrkiske millioner i minst tjue ulike boder i den sjarmerende handlegata.

Tyrkiske herligheter
Mat og drikke er en reise i seg selv når man setter tennene i et tyrkisk herremåltid. En middag tar minst to timer – selv når du skynder deg. Et typisk måltid begynner med et dusin små smaker (meze – hors d’oeuvre) av syltet paprika og auberginer, yoghurt med hvitløk og koriander, småstekt lever og oliven, tomater og agurk, ris og peanøtter, stuet spinat og verdens beste nybakte brød. Etter å ha småsmattet på dette en halv times tid kommer hovedretten. Og da anbefales enhver kebab, særlig shish kebab, strimlet og kuttet lammekjøtt eller kylling grillet på spyd med paprika, løk og tomat. Ellers må det understrekes at tyrkisk, grillet fisk er nærmere himmelen enn havets bunn, og i hvert fall bedre enn enhver fiskepinne fra Findus. Til disse kosteligheter kan du selvfølgelig drikke tyrkisk vin. Da jeg satt på flyplassen på Torp og ventet på charteravgang, overhørte jeg ei jente som anbefalte venninnen sin å kjøpe én rød og én hvit kartong. «Til å ha på verandaen, tyrkisk vin er nemlig pyton,» hvisket hun. Jeg trodde ikke på henne og angret. Tyrkisk vin er ikke pyton, men er du vant til franske eller italienske viner, smaker det ikke med småsur eller for søt tyrkisk vin. Tyrkisk brygget øl, derimot, er som kildevann, og du får det til spottpris. Åtte kroner halvliteren for lyst, lett øl med fem prosent alkohol gjør livet under parasollen svalt og vennligsinnet.
Etter småretter og hovedrett kan du ofte være fristet til å hoppe over desserten. Men gjør det ikke! For den er laget av guder. I hvert fall isen og yoghurten og frukten. Maken til fyldig og vidunderlig smak på vaniljeis har du aldri kjent. Selvfølgelig bør du (for å unngå tilløp til diaré) helst kjøpe den som er pakket i papir og ligger i fryseboks (som for øvrig er like god), men isen i løsvekt på restaurantene gjorde intet vondt i min mage. Tyrkisk, sukkersøt kaffe i små kopper og en turkish delight (søtbombe som må nytes i små porsjoner) er siste finish i et tyrkisk måltid, og det må du ikke stå over. Når dette er inntatt, kan du takke nei til alt annet enn rett ut på solsenga.

Magedans og massasje
Én ting er i hvert fall sikkert, de gamle sultanene må ha besøkt haremet sitt før de tok seg et velfortjent tyrkisk bad. Etter badet er det nemlig ikke mulig å gjøre stort annet enn å puste. Men du kommer deg fort, og da er du klar for en hel verden. Nordmenn flest er dessverre ikke helt komfortable med full kroppsmassasje foretatt av det motsatte kjønn. Sjenanse forveksles med verdighet, og mange forbinder massasje med noe seksuelt og litt på kanten. Men i Tyrkia er det dagligdags og for gud og hvermann. Vi gikk inn i dampen blant vakre marmorsøyler og unge, mørke menn på Hemera hotell i Side. Der lå vi side om side med kropper i alle aldre og begge kjønn. Først ble vi innsmurt i leire, så skylt med glovarmt vann og kroppsmassert med såpe så skummet føk. Dernest bar det rett på benken, der oljen fløt velduftende ned over solbrente lår. Hånden som masserte hadde gjort det før, og tok hensyn både til øm skulder og forbrent nesetipp. 45 minutter i paradis til nitti kroner inkludert damp, såpemassasje og leirebehandling. Hamam kalles det, og føles som et eneste stort åhh, hmm og nam, nam…
Etter behandling er du rimelig slapp i alle ledd, men garantert myk i gangen. Sett deg på en bar, bestill en paraplydrink og kjenn hvordan krefter og livsappetitt vender tilbake med fornyet styrke. Og når du sitter der og hører ropene fra minareten blande seg med musikken til den hoftevrikkende magedanserinnen i nabobaren, er livet slett ikke det verste vi har.
Magedanserinnen er kledd i knallblått med bar mage og turban. Hun bærer en kurv mellom hendene. Det aner oss hva som er oppi, og jeg trekker beina tett sammen under meg. Riktig, hun danser med slanger. En svær pyton, og ikke ser den dopet ut heller. Musikken er smektende og rytmen suggererende. Jeg misunner henne evnen til å danse med mage og hofteparti og tenker at den pupperistingen må da gjøre vondt? Men nei, hun smiler, kysser og danser erotisk med sin tre meter lange og glatte partner. Så lokker hun en mannlig turist ut på gulvet, og jammen tar han ikke slangen rundt halsen.
Tyrkia er i hovedsak et muslimsk land. Bare tre prosent av landets geografiske område ligger i Europa og nittisju prosent er i Asia. Eldre kvinner går godt påkledd og som oftest med hodet tildekket, mens yngre kvinner er i hovedsak vestlige i klesveien. Toppløse tyrkiske kvinner på stranda ser du lite av. Som turist gjør du selvfølgelig hva du vil, men jenter flest beholdt bh’en på.

Strandliv og nattklubber
Nattlivet i Side er heftig, dampende, flørtende og vilt, og må ikke inntas på full mage. Men gjerne etter en lang dags ferd på solseng og i bløte bølger. Side har to langstrakte og usedvanlig vakre strender. Begge er stappfulle av restauranter og solsenger, vannsportaktiviteter, fruktselgere og shoppingboder. Her er liv og røre fra morgen til månelys kveld, og det meste koster ikke mer enn knapper og glansbilder. Du får en times manikyr og pedikyr i hårsalongen «Gyllene Saxen» for seksti kroner, og ikke bli fornærmet hvis de kaller deg kjøttkake eller fiskebolle. De fleste kan litt skandinavisk og vil veldig gjerne slå av en prat. Tyrkerne er åpne, vennlige og gjestfrie. Noen synes det kan bli litt for mye av det gode, men bare svar «hei» og «nei takk» og «ha det bra», så maser de ikke mer på deg. Temperaturen i vannet ligger mellom 22 og 26 grader og er rent, salt og forfriskende. Strendene er hvite og vakre, og rakes hver kveld for sneiper og søppel. Parasoll og seng koster ti kroner for en hel dag, men hvis du spiser på restauranten, får du halv pris. Tar du pizza eller omelett pluss litt å drikke til lunsj, klarer du deg til kvelden for under en femtilapp. Is på pinne koster en million lire, men så lenge det knapt er seks kroner, kan du spise en til. Eller ta en paraplydrink til femten kroner mens du venter på kvelden.
Natten kommer nemlig sent til Side. Skal du ta pulsen på tyrkisk diskomusikk og danse med mørke menn, må du holde ut og holde ut. Først ved totiden kom stemningen til topps på London–New York Underground. Sides to råeste diskotek heter Lighthouse og London–New York Underground. Fra sistnevnte står laserlysstrålene rett til himmels og røykmaskinen pumper damp om kapp med rytmene fra høyttalerne. Dansen er tett, varm og vellystig. Svette kropper, flørting og latter preger stemningen.
I baren jobbes det intenst med å helle opp den ene drinken etter den andre. Og Osman bruker all sin sjarm på svenske Birgitta, men hun er uopp-
nåelig. Selv ikke stemmen til Tyrkias popidol Tarkan Simarik kan smelte Birgitta i kveld, for hun skal hjem til sin svenske kjæreste i morgen, etter å ha jobbet som reiseleder i snart to år. Hun har vært på utallige feriesteder, men «inte nogon plass» kan måle seg med Side, stråler hun og skal selv til-
bake på bryllupsreise. Hvis Steffen frir, da.