Leder januar 21, 2020
tunisia

Trendy byferie, paradisisk badeliv og eksotisk ørkensafari – alt i løpet av en uke! Det kan du få om du legger reisen til Tunisia. For oss som er født med ski på beina, er en ridetur på dromedar i solnedgangen en uforglemmelig opplevelse. Vi har sett det mange ganger på film, men virkeligheten er mye, mye vakrere! Og det er bare her du finner menn så vakre at de ifølge myten må dekke seg til med slør for å skåne kvinnene…

Det vannløse hav
Reiser du til Tunisia, er det nærmest obligatorisk å få med seg en ørkensafari. For å komme seg til Sahara, må du enten ta et innenriksfly med Tunis Air, eller leie bil. Veiene er oppgradert de siste årene, men pass ekstra på i trafikken, for araberne kjører som om det skulle stå om liv.
Den lille byen Douz kalles Porten til Sahara. Her finnes mange forskjellige byråer som arrangerer ørkensafarier. Du kan dra på dagstur, overnattingstur, tre dager, en uke, eller være borte enda lenger. Vi dro på overnattingstur med selskapet Douz Voyages. Bare fem minutter fra den lille landsbyen ser man Sahara åpne seg som et stort og mektig hav – bare av sand. En ensom palme strekker seg mot solen, ellers er det kun himmel og ørken så langt øyet kan se. Sjåfør Masod synger arabiske sanger mens han manøvrerer jeepen mellom dynene. Vi skal kjøre ti mil inn i ørkenen og finne en leir med beduiner og dromedarer som venter på oss. Masod har verken kart eller kompass; retningssansen sitter i blodet.
– Jeg er beduin, og foreldrene mine bodde i ørkenen som nomader. Nå er det er boplikt i landet, beduinene kan ikke lenger leve på tradisjonelt vis. Men jeg er her ute så ofte jeg kan. Det gir meg fred i sjelen, og jeg glemmer alt annet, sier Masod.
Som en prikk i det gullfargede landskapet ser vi leiren. Dromedarene ligger og sløver i solen, og et telt er gjort i stand til oss nordboere. Beduinene snakker ikke engelsk, så her gjelder det å stotre seg fram på den fransken man lærte på gymnaset.
Det er ettermiddag, og dromedarene gjøres klare til vandring. To beduiner blir med til fots for å passe på at de store dyrene oppfører seg ordentlig. Alt er helt stille. Vi hører bare vinden som stryker over sanden og dromedarene som gir fra seg noen små grynt innimellom. Sanddynene blir bare større og større, og minner fortsatt om et hav med enorme bølger – bare at her er det nesten stille, 30 grader og solnedgang. Kan man få det bedre?
Tilbake i leiren lager den ene verten kveldsbrød, med sanden som bakerovn. Vi tror ikke våre egne øyne når han slenger en slags pizzadeig oppå glørne, for deretter å dekke til hele brødet med sand. Etter ti minutter er brødet ferdig, og han banker det fri for sandkorn før han serverer. Teknikken er så fabelaktig at man nesten ikke legger merke til at det knaser litt mellom tennene når man spiser.
Beduinene serverer et måltid i teltet, bestående av kjøtt, brød og en sterk tomatsuppe. Nydelig! Deretter samler folk seg i teltet vårt med trommer og fløyter. De synger arabiske sanger, danser og klapper takten – og her slipper man ikke unna: Er man i Sahara, må man lære seg beduinerdansene!
Ut i de sene nattetimer kryper vi under teppene i teltet og sover, men kun et par timer. Soloppgangen i ørkenen er nemlig vakrere enn man noen gang har sett.

Menn med slør på markedet
Når du først reiser til Douz, bør du tilpasse det slik at du er der på en torsdag. Da er det nemlig et stort marked i byen hvor alle beduiner, tuareger, berbere og arabere møtes for å bytte, selge og kjøpe det de trenger. Markedet starter allerede klokken seks om morgenen. Er du der så tidlig, får du med deg salg av dromedarer, kameler og alle mulige andre dyr. Men av respekt for ørkenfolket bør du ta på deg klær som dekker knær og skuldrer. Du vil oppdage at det nesten bare er menn på markedet. Noen få kvinner er å se i klesbodene. Likevel kan du som jente gå uforstyrret rundt, og atmosfæren er fantastisk!
På Douz-markedet får du kjøpt fargerike tepper, smykker, keramikk, silke, skinn, skjorter, kjoler og krydder. Husk å prute! Selgerne er blide og hyggelige, men vær oppmerksom på at om du avtaler en endelig pris, forventes det at du kjøper varen.
Du bør sette av flere timer til å rusle rundt og kikke på folkemylderet. Har du lyst til å ta bilder, bør du være svært diskré, og alltid spørre om lov først. Tuaregene er et veldig fascinerende ørkenfolk. Det karakteristiske knallblå hodeplagget gjør at de er lette å legge merke til. Blant tuaregene er det mennene som bruker slør! Myten sier det er fordi de er så uimotståelig vakre at de er nødt til å dekke seg til for å skåne kvinnene. Vi traff den 24 år gamle tuaregen Chadir Lajdel som hadde sin egen lille forretning på markedet. Han forklarer beskjedent at han ikke bruker slør fordi han er så vakker, men fordi det blåser mye sand i Sahara, og da må man beskytte seg. Det blå tøystykket han har tvunnet rundt hodet er ikke mindre enn 12 meter langt.
– Flere måndeder i året bor jeg i ørkenen, jeg har to egne kameler, forteller Chadir. Den ene kamelen er helt hvit, og egner seg godt til kamel-racet han deltar i hvert år.
Chadir er gyllen i huden og har nesten svarte øyne med lange øyenvipper. Han må være attraktiv for de tunisiske damene…
– Jeg har ikke tenkt å gifte meg riktig ennå. Det er et stort ansvar å stifte familie, så det må man være klar for. Jeg kommer nok til å bli her i Douz. En gang var jeg i Tunis, og det virket altfor stressende og oppjaget, sier Chadir og serverer te med minst ti sukkerbiter i.

Nordover til nytelsen
Kjører du vestover mot kysten, kan du ta turen innom fjellbyen Matmata. Her ble deler av Star Wars spilt inn, og urbefolkningen – berbere – bor i grotter i bakken. Er du heldig, får du lov til å komme på besøk til en familie som viser frem hjemmet sitt. Enda lenger nordvest kommer du til El Jem, byen med det romerske teateret. Dette er identisk med Colosseum i Roma, bortsett fra at det er mindre og bedre bevart. Teateret er veldig populært, og her kan opptil 45 000 tilskuere overvære konserter eller teaterstykker. Utenfor teateret er det en sjarmerende plass med små tavernaer og antikk-butikker.
Det ligger mange nydelige badebyer oppover langs kysten. Vi stoppet i Hammamet, den mest populære av dem alle. Dette er en nydelig havneby med trange, koselige gater, billige og gode restauranter og et yrende natteliv. Ikke mindre enn en 23 kilometer lang sandstrand gjør byen til en perle. I gamlebyen bør du tusle innom de små butikkene og galleriene, se på folkloren og gatemusikantene. Tar du turen til toppen av borgen som omringer gamlebyen, får du utsikt over havet og hele byen.
I gamlebyen finnes også et offentlig bad, såkalt Hamem. Er du modig, går du inn og ber om å få en “massasje”. Dette er ingen hvilken som helst massasje, men en kroppsskrubb som fjerner absolutt alle døde hudceller! Du bør helst ikke være solbrent, vi snakker av erfaring! Ellers er det lokale hamemet en stor opplevelse med sine dampende små rom med flotte fliser, og de lokale nabokonene som skravler ivrig på et språk du ikke kjenner. Det er åpent for kvinner mellom 13.00 og 20.00, og for menn mellom 06.00 og 13.00. Vil du unne deg litt mer luksus, kan du dra til Thalassa Palace på Hotel Nahrawess, men da må du regne med en helt annen prisklasse. Her kan du få alle mulige typer massasje og hudbehandlinger. I høysesongen bør du bestille time på forhånd.
I sentrum finner du de fleste restaurantene langs havnen. Gå på den mauriske kafeen Sidi Bouhid. Herfra har du utsikt utover havet, og i store deler av året har den åpent døgnet rundt. Innerst i kafeen er det et hellig rom. Dit kan du gå og legge fram et ønske du vil ha oppfylt. Skal du spise, kan du alltid regne med å få før-forretter. Kelnerne kommer med tunisiske spesialiteter som tunfisk og den veldig sterke sausen harissa som han serverer gratis i tillegg til det du har bestilt. Så her er det ingen fare for å gå sulten fra bordet. Vi spiste en fireretters middag med vin og kaffe, og betalte 120 kroner hver!
I Hammamet finner vi også det største diskoteket i hele Tunisia, Manhattan. Det minner om danskebåten, men spiller kulere musikk og har et stort dansegulv. Et sted med liv og lunere atmosfære er det kubanske stedet Buena Vista. Her danser folk overalt i lokalet, og tequilaen går ned på høykant.