Leder mars 26, 2019
black-and-white-books-education

Er du opptatt av kvaliteten og mangfoldet i norsk litteratur? Både skjønnlitterære og faglitterære forfattere tar nå til orde mot skjevhetene i markedsføringen av bøkene. Mange påstår at bestselgerfokuset og den storstilte satsningen på krim går på bekostning av litterært mangfold og kvalitet.

Sist oppdatert 25. april 2015.
Dette blogginnlegget er et forsøk på å samle det som har vært skrevet om kommersialiseringen av norsk bokbransje det siste året. Tips meg gjerne om noe mangler!

Først vil jeg minne om at i Norge har vi litteraturpolitiske virkemidler som innkjøpsordningen til bibliotekene, fritak for merverdiavgift på papirbøker og unntak fra konkurranseloven gjennom fastpris på bøker det første året. Formålet med den statlige litteraturpolitikken er:

«Å legge til rette for kvalitet, bredde og mangfold i innhold og sjangere både innen fag- og skjønnlitteratur, og tilgjengelighet for leserne.»

I forkant av debatten «På sporet av den platte tid» på litteraturfestivalen på Lillehammer i juni 2014, ble paneldeltakerne intervjuet i Dagbladet-artikkelen Hvem er det egentlig som bestemmer hva du leser?:

Forfatter Erik Fosnes Hansen sier at bokhandlerkjedene bestemmer seg tidlig på året hvilke bøker det skal satses på, og «da spiller det nesten ingen rolle om ei bok har fått god omtale, hvis den ikke ligger i systemet.» Fosnes Hansen sammenligner bokhandlene med Elkjøp, og sier at synet på bøker som massevarer fører til at vi leser i flokk.

Litteraturforsker Cecilie Naper mener at det er viktig for demokratiet at folk leser bredt, men «Vi har gått fra et mangfold av verdenslitteratur, norske klassikere, kritikerrost litteratur og lettere underholdningslitteratur til internasjonal bestselgerlitteratur -og veldig mye krim.»

Forlegger og forfatter Vidar Kvalshaug sier at forlagene velger ut det bokhandlene vil ha når de møtes: «Bokhandlere er livredde for debutanter. De vil heller lage stabler med bestselgere.»

Marius Wulfsberg, sakprosa-anmelder i Dagbladet og tidligere forlagsredaktør, mener at bokhandelen har for mye makt. «Det skjer en siling av titlene forlagene utgir. Bare et utvalg presenteres for bokhandlene, og så velger de noen titler de satser sterkt på. »

I november 2014 publiserte NRK saken Misliker kommersialiseringen av bokhandlene. Der intervjuer de forfatter og journalist Dag H. Nestegard. NRK siterer fra kronikken hans i tidsskriftet Prosa: «Går man inn i en norsk bokhandelkjede, blir man møtt av krim, kokebøker og andre bestselgere. Det er et problem at dette har blitt de viktigste satsningsområdene i norske bokhandlere.» Han mener det har skjedd en dreining mot det kommersielle i norske bokhandler som går ut over bredden i litteraturen.

Utrolig kritikk av Høybråten

Kulturredaktør i NRK, Agnes Moxnes, bekrefter at kulturfolk ikke liker å se denne kommersialiseringen av kultur. Det at de samme titlene står i første rekke og i vinduene hos de store bokhandlerkjedene, er helt forskjellig fra hvordan bokhandlene var tilbake på 1930-tallet.

Administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, Trine Stensen, motgår påstanden. Hun mener at bestselgerne fører til at bokhandlene får økonomisk mulighet til å ha et bredt utvalg, noe som sikrer god balanse.

Du kan høre diskusjonen mellom Nestegard, Stensen og Moxnes i radioopptaket Bare bestselgere i bokhandelen. som ble sendt i programmet Kulturhuset på NRK P2.

Bokanmelder og leder i Norsk Kritikerlag, Anne Merete Prinos, har også uttalt seg i debatten. Hun skriver Aftenposten-saken Snart mest krim fra storforlagene? i februar 2015 at «på listen over de norske 2014-romanene som er mest solgt i bokhandel er syv av tolv titler krim». De tre store forlagene (Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm) har i en årrekke har dominert bokbransjen. De ligner ganske mye på hverandre og satser alle på krim av mannlige forfattere, skriver Prinos. Alle tre er forbigått av Oktober forlag når det gjelder både kvalitet og kvantitet på norske romaner.

Prinos synes det er nedslående at forlagene med mest ressurser og lengst historie faktisk ikke bruker dem på å utgi norske romaner. Mens de før ble forbundet med Sigurd Hoel og Sigrid Undset, blir de nå forbundet med Hoel og Staalesen.