Leder februar 23, 2019
suicide

Den kjente pastoren Jan-Aage Torp mistet nesten sønnen Anders gjennom gjentatte tanker om selvmord, fyllefester og profetisk manipulasjon. Etter mye forbønn, omvendelse og bekjennelse er de i dag hjertevenner og nære medarbeidere.

Jan-Aage Torp har deltatt i en rekke diskusjonsprogrammer, dokumentarprogrammer og hans frimodige og veltalende fremtoning har gjennom et 15 års perspektiv gjort han til den kanskje mest benyttede kristne stemmen i dagsaktuelle saker som mediene har ønsket å sette søkelyset på.

Han var tidligere engasjert i arbeidet med å assistere homoseksuelle som har hatt ønsker om å komme seg bort fra en livsstil som de ikke opplevde som korrekt ifølge Guds ord, er pastor på full tid og samarbeider med forskjellige menigheter i USA, Europa, Afrika og Thailand, hvor han reiser årlig og forkynner på flytende thai.

Oppmerksomhet

Jan-Aage har blitt fulgt tett av pressen og han har til tider hatt veldig mye medieoppmerksomhet. Dette har tatt på 50-åringen, både sjelisk og fysisk. Familien har også lidd under det store arbeidspresset, mediekjøret og aktive menighetsliv som familiens overhode har gjennomgått.

– Kanskje spesielt barna, sier Torp og trekker frem flere episoder hvor han verken hadde tid eller forståelse for barnas behov.

Under samtalen med Magazinet snakker pastoren mye om sine egne feilprioriteringer, men også om manglende forståelse i Vestens kristenhet rundt hvordan en bibelsk ektemann bør oppføre seg og forholde seg til sine barn.

Han mener at det verdslige samfunnssynet som hersker i Norge, er maternalistisk og feministisk, mors- og kvinnedominert.

– Menn skal ikke være kvinner og kvinner skal ikke være menn, sier Torp og takker sin mangeårige mentor John Kelly for den påvirkningen han har hatt i familiens og sitt eget liv.

– Pappaer skal ikke opptre som mammaer, og mammaer skal ikke opptre som pappaer, smiler han.

Med kraftig kritikk mot Märtha Louise

Lidelse

Under Torps tilsynelatende tøffe fremferd skjulte det seg en del usikkerhet, spesielt på 90-tallet.
I tillegg til at han følte på en del sorg, forkastelse og smerte i forhold til andre kristne lederes behandling av ham selv og hans tjeneste. Samtidig skjedde det saker i familiens liv som han ikke oppdaget før det hadde pågått i lang tid.

Sønnen Anders (født 1988) er nummer fire i rekken av Ann-Christin og Jan-Aage Torps seks barn. Anders hadde opplevd mye mobbing under oppveksten og ufine kommentarer fra lærere og medelever på barne- og ungdomsskolen gjorde at han følte seg utenfor og gikk gjentatte ganger med tanker om å ta sitt eget liv.

– Jeg hadde alvorlige tanker om dette både tidlig i tenårene og senere, sier Anders, men forteller at han aldri gjorde alvor av tankene.

Gjennom tunge perioder brukte faren et par ganger noen av sine mange bonuspoeng for å sende Anders til USA, der han var sammen med andre kristne ungdommer. Disse ungdommene ba mye for og med hverandre og deltok på utadrettede arrangementer både i USA og Europa.

I kortere perioder hjalp dette Anders med å holde på fokuset om å leve som en helhjertet kristen.

Vel hjemme igjen brukte Anders mye av skoletiden ved Kristelig Gymnasium sammen med venner som smugrøykte, drakk seg fulle og misbrukte narkotika. Anders brukte ikke narkotika selv, men drakk seg til stadighet full og røykte i smug.

– Det er ikke noe nytt at det midt i den flotte skolen som KG er, også finnes belastede miljøer, sier Anders.

– Men sånne miljøer finnes blant kristne i hele Oslodistriktet, for så vidt, legger pappa Jan-Aage ettertenksomt til.

Villedet

Det Anders derimot gjorde, var å bruke atskillige timer på internett i sine tyngste stunder og her møtte han ved flere anledninger jenter som han ønsket å knytte nærmere kontakt med.

Noen hadde han truffet, andre var bare nettvenner som aldri hadde møttes ansikt til ansikt.
En av disse amerikanske nettvennene traff et punkt i Anders’ hjerte og han følte at han og jenta fikk veldig god kontakt.

Etter flere titalls timer på telefonen og prating via internett, fikk noen personer i USA “passende” profetier i forhold til guttens etter hvert anstrengte forhold til sin familie, og faren spesielt.

Profetiene gikk kort og godt ut på at Anders trengte å komme seg bort fra faren og komme til “Det forjettede land” som USA ofte blir kalt.

En lærlingstilling i en kjennings menighet ble snakket om og var ifølge Anders tungen på vektskåla for hans beslutning om å dra “over dammen”.

Skjult

Dette tok mye energi og kreativitet for å få gjort dette i hemmelighet, for Anders hadde planer om å reis til USA da han ble myndig, noe som skjedde sommeren 2006.

Han ba om en samtale med faren for ganske nøyaktig ett år siden i sentrum av Oslo.
– Jeg har skaffet meg en lærlingpost i en amerikansk menighet og kommer til å dra dit om fem dager, åpnet Anders samtalen med å si.

Jan-Aage Torp trodde først at han kom til å miste sønnen sin for godt og veide sine ord med omhu for ikke å oppleve et bittert brudd med sin yngste sønn.

Gjennom noen få spørsmål fikk pastor Torp greie på hvem pastoren i menigheten var og fikk klarsignal fra Anders til å snakke med denne pastoren på telefonen.

Torp ringte pastoren og gjennom en personlig samtale skjønte han at pastoren var en ærlig mann som var en brikke i et spill som andre hadde bedrevet.

Tanken om en eventuell lærlingplass for Anders var langt fra sementert og kanskje ett-to år unna.

Oppklaring

En oppklarende samtale med faren gjorde at Anders gjennomgikk en opplevelse som både han og faren beskriver som at skjell falt fra guttens øyne, et uttrykk som Bibelen bruker for å forklare hvordan Paulus fikk synet tilbake etter et møte med Jesus på veien til Damaskus, noe hadde gjort ham blind.

– Siden den samme dagen har jeg skjønt hva som skjedde med meg. Jeg holdt på å bli forført på grunn av indre sår, skuffelse og ønsker om å passe inn, sier Anders.

– En kristens kamp for å leve i Jesu fotspor er ikke en kamp mot kjøtt og blod, men en kamp mot makter og myndigheter. Jeg har ikke levd perfekt etter denne åpenbaringen heller, men har mottatt en masse forbønn og har blitt satt fri fra demoniske krefter gjennom prosessen.

Perlevenner

I dag er Jan-Aage og den yngste sønnen perlevenner og de bruker mye tid sammen både i alvor og moro. Anders har engasjert seg på vegne av de ufødte barns liv, i evangeliseringskampanjer som menigheten driver og er ifølge faren et lysende eksempel på en Jesuselskende ung mann.

– Anders fremstår i dag som en leder blant menighetens ungdommer, sier Jan-Aage Torp.

– Han leder an i radikal disippelgjøring blant både norske og utenlandske ungdommer, ikke minst nyfrelste afghanere. Anders bruker sin kreative kraft til positive dramaoppsetninger rundt både jul og påske og er veldig fokusert på det evangeliske. I tillegg er han sterk i den administrative delen av Oslokirken som vokser frem.

Manipulasjon

Jan-Aage retter en kraftig advarsel mot profetisk sammenblanding og bruk av profetier som manipulasjon.
– Det har vokst frem en “profetisk” ukultur i store deler av den vestlige verden der såkalt “profetisk aktivering” har ført mange kristne inn i forførelse. Man læres opp til “å høre Guds stemme” på en måte som gjør at nesten alle følelser eller tanker som detter ned i hodet på en blir tolket som “profetisk”. Jeg har selv gått over streken her, sier han.

– I miljøene som Anders var preget av, ikke minst i USA, ble drømmetydning og himmelbesøk lagt så sterkt vekt på at mange ungdommer som levde i synd, hevdet å ha de sterkeste åpenbaringer. Paulus som hadde ett himmelbesøk, som han knapt våget å nevne, blir som en guttepjokk i forhold til “himmelbesøkene” til mange av disse moderne karismatikerne, sier pastor Torp alvorlig.

– Den Hellige Ånd blir et leketøy på linje med demoniske internettspill. Bibelen advarer sterkt mot englemaning, spådom og “sjelereiser” inn i fortid og fremtid.

– Vi må lede våre ungdommer inn i sunne spor der de bruker sin skaperkraft og engasjement til evangelisering, disippelgjøring, og til å få seg skikkelig utdanning som de kan nyttiggjøre i konstruktiv samfunnstjeneste, sier Jan-Aage Torp som gleder seg over å ha fått Anders tilbake.