Leder mars 12, 2019
school

Med denne presise formuleringen beskrev Aftenpostens forside i går prinsesse Märtha Louises planlagte virksomhet gjennom skolen Astarte Education.

På skolens nettside står invitasjonen slik: “Skap mirakler i ditt eget liv med englene og din egen kraft.« Prinsessen forteller om hvordan hun alt i ung alder har »sett hvordan folk har det«, at hun kunne »ta inn stemninger” hos mennesker hun møtte.

– Det var mens jeg holdt på hestene at jeg opptok kontakten med englene, skriver prinsessen.

Vi synes det er spennende at prinsessen bruker sin spesielle bakgrunn til noe mer enn å klippe snorer, men synes nyheten om hennes nye skole er trist.

Trist fordi dette bekrefter den nyreligiøse tilbøyeligheten som vi alt har sett flere eksempler på, for eksempel gjennom uttrykket «lysfontene» i forbindelse med prinsessens bryllup, og gjennom den selvkomponerte bønnen i dåpen til datteren Leah Isadorah.

Tendensen bekreftes også i det underlige valget av navn. Bibelen omtaler avguden Astarte en rekke ganger, blant annet i 1. Samuelsbok 12:10: «Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene.»

Kan Harry lede til Jesus?

Vi er glad for blant andre lagtingspresident og teologiprofessor Inge Lønnings klare advarsel mot prinsessens virksomhet.

– Dette er klart på kollisjonskurs med kristen tro, sier han til NTB og legger til at nettstedet til Astarte Education gir uttrykk for tanker som minner om den før-kristne religionen i Norge, med tro på egen kraft som et bærende element.

Naturligvis har ingen rett eller anledning til å styre prinsessens tanker. Men vi synes det er underlig at en som står så nær Hans Majestet Kongen slik markerer en tydelig distanse til den kristne tro som har vært bærende i Norge i 1.000 år og som fortsatt er grunnlovsfestet. For oss som er venner av kongehuset, er det å håpe at prinsessens siste markering ikke er begynnelsen på en ny trend.

Likevel må vi ta til etterretning at fire av ti nordmenn ifølge VG tror på «overnaturlige evner hos mennesker». Dermed er ikke prinsessens ståsted i seg selv det mest urovekkende, men snarere den oppslutning slike tanker har i befolkningen. Og at nyreligiøsiteten er utbredt, bør ikke overraske noen.

For troende kristne er alt dette naturligvis nedslående lesning. Men kanskje det klokeste man da kan gjøre er å minne hverandre om Paulus’ 1. brev til Timoteus 2:1-2: “Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger”.